Info om læringsstøttende aktiviteter

aktiv læring

Fysiske læringsaktiviteter (FLA) ved Tiurleiken skole og aktivitetsskole

For tredje år på rad står FLA på timeplanen til 4.trinn ved Tiurleiken skole. Dette skoleåret er prosjektet utvidet for alle trinn fra 1.-7. og AKS. FLA er forkortelsen for fysiske læringsaktiviteter der barnet bruker kroppen til å lære gjennom samarbeidsaktiviteter ute i naturen. Barnet får vært fysisk aktive samtidig som det lærer og repeterer fagkunnskap gjennom lek og samspill med andre barn. All aktivitet i FLA er læringsstøttende og knyttes opp til undervisningen som blir gitt inne i klasserommet. Det faglige innholdet i en fysisk læringsaktivitet er derfor en opplevelse, praktisering og i tillegg en lekpreget læringsstøtte og begrepsopplæring.

Fysiske læringsaktiviteter i skolen kan bidra til å bedre folkehelsa, opprettholde/skape motivasjon og utvikle gode samarbeidsevner som elevene vil dra nytte av livet ut. For det første kan fysiske læringsaktiviteter bidra til samarbeidsevne som en del av sosial kompetanse. Gjennom fysiske læringsaktiviteter vil det oppstå naturlig samarbeid. Oppgavene har alltid et element av samarbeid, og elevene kan dermed oppleve at de trenger hverandre. For det andre kan noen elever oppleve mestring og vise seg frem på en annen måte enn de kanskje klarer i tradisjonell klasseromsundervisning. Kanskje motivasjonen for skolen vil bli høyere? For det tredje kan det å spise frukt og grønt hver dag i tillegg til å bevege kroppen kanskje danne grunnlag for vaner elevene tar med seg videre i livet.

 

Leseglede på AKS

Vi ønsker å gi barna på AKS gode leseopplevelser. Gjennom høytlesing av barnelitteratur ønsker vi at barna skal oppleve glede, spenning og hygge sammen. Vi vet at barnelitteratur i tillegg kan bidra til utvidet ordforråd og utvikling av empati. Derfor snakker vi alltid med barna om vanskelige ord, fortellingens karakterer og handlingen. Høstens tema for ukas lesestund er "Kjente norske eventyr i bok og på film". Barna får høre eventyret lest høyt fra en billedbok, og etterpå ser de Ivo Caprinos filmatisering av det samme eventyret. Vi vil at barna skal oppdage likheter og forskjeller fra bok til film. Med dette temaet får vi også sørget for at barna blir godt kjent med den norske kulturarven som det er en rekke referanser til ellers i samfunnet. Neste tema vil være: "Fabler og fortellinger fra hele verden".

 

Arbeid med ord og begreper

Ordforråd og begrepsforståelse er grunnlaget for å lære og for å kunne kommunisere og samhandle med andre mennesker. Å kunne et ord er å kjenne begrepet «bak» ordet. Elever lærer ord på flere måter. Den grunnleggende måten handler om læring gjennom direkte erfaring med gjenstander og opplevelser (førstehåndserfaringer), for eksempel ved bruk av rollespill, miming, lek, praktiske aktiviteter og turer som øker elevens forståelse og legger til rette for å se ting i en sammenheng. Den andre måten foregår gjennom mer direkte forklaring og beskrivelse med ord (annenhåndserfaringer), som for eksempel systematisk arbeid med ord og begreper. Et godt begrepsgrunnlag vil lette forståelse, koding, gjenhenting og funksjonell bruk av det lærte.

 

Det har i løpet av de siste årene vært en økende interesse og forståelse for viktigheten av å ha et godt ordforråd. I dagens flerkulturelle skole er det et stort mangfold av språk som benyttes i kommunikasjonen mellom elevene (hjemme, på skolen og i fritiden), samtidig som læringsspråket er norsk. Mange elever benytter et annet språk enn norsk i hjemmet, noen snakker kun norsk, mens andre igjen benytter to eller flere språk i hjemmet og på fritiden. Dette stiller ulike krav til hvert enkelt barn når det gjelder språkkompetanse, og det tydeliggjør utfordringene for tilrettelegging i skolen. På AKS jobber vi ukentlig lekpreget med å utvikle elevenes ord og begreper, ved førstehåndserfaringer, for å bidra til å utgjøre en forskjell i hvor stort læringsutbytte elevene våre skal få av opplæringen som skjer i klasserommet.

 

Skriveglede på AKS

Vi ønsker at barna på AKS skal delta i tekstskaping og oppleve å kommunisere i skrift. Stikkordene i arbeidet vårt er skriveglede, engasjement og mestringsfølelse. Barna skal oppleve at de kan uttrykke seg skriftlig, uavhengig av hvor de er i skriveutviklingen. For å legge til rette for dette, fokuserer vi i hovedsak på formålet med skriving og tekstens innhold. I tillegg etterstreber vi stor grad av autentiske skriveoppgaver og teksttyper. Med dette mener vi at vi skal gi elevene en grunn til å skrive. De skal blant annet: lage mat og skrive ned oppskriften for å kunne lage det samme hjemme, bli enige om spillregler og skrive dem ned for å slippe diskusjoner, skrive faktatekster for å lære bort noe til andre, skrive fortellinger for å underholde andre osv.   

 

For å hjelpe barna med å fokusere på formål og innhold, får de stor grad av veiledning og støtte i alle de tekniske skriveferdighetene. De kan for eksempel få ordlister med ord som kan brukes i teksten, hjelp til å starte setningene, skriverammer som hjelper dem å strukturere innholdet og skrive på PC. På denne måten kan de fokusere på det viktigste - nemlig å formidlingen.

 

Dere vil til enhver tid se barnas tekster henge på veggen. Stopp gjerne opp og vis dem at du leser og er interessert i innholdet.